17. Da løp tjeneren imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!»
18. Hun svarte: «Drikk, herre!» Straks løftet hun krukken ned på armen og ga ham å drikke.
19. Hun lot ham drikke ferdig, og så sa hun: «Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, helt til de har drukket seg utørste.»
20. Hun skyndte seg å tømme krukken i vanntrauet. Så løp hun til brønnen igjen for å dra opp vann. Og hun dro opp vann til alle kamelene hans.
21. Mannen så på henne i taushet. Nå skulle han få vite om Herren hadde latt reisen lykkes for ham eller ikke.
22. Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring til henne, den veide en halv sjekel, og to armbånd av gull, de veide ti sjekel.
23. Så sa han: «Fortell meg nå hvem du er datter til! Er det husrom hos faren din, så vi kan overnatte der?»
24. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Milka og Nahor.
25. Vi har rikelig av både halm og fôr», sa hun, «husrom til overnatting har vi også.»