15. Og se, før han var ferdig med å be, kom Rebekka, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var gift med Nahor, Abrahams bror. Hun kom ut med krukken sin på skulderen.
16. Jenta var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17. Da løp tjeneren imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!»
18. Hun svarte: «Drikk, herre!» Straks løftet hun krukken ned på armen og ga ham å drikke.
19. Hun lot ham drikke ferdig, og så sa hun: «Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, helt til de har drukket seg utørste.»
20. Hun skyndte seg å tømme krukken i vanntrauet. Så løp hun til brønnen igjen for å dra opp vann. Og hun dro opp vann til alle kamelene hans.
21. Mannen så på henne i taushet. Nå skulle han få vite om Herren hadde latt reisen lykkes for ham eller ikke.
22. Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring til henne, den veide en halv sjekel, og to armbånd av gull, de veide ti sjekel.
23. Så sa han: «Fortell meg nå hvem du er datter til! Er det husrom hos faren din, så vi kan overnatte der?»
24. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Milka og Nahor.
25. Vi har rikelig av både halm og fôr», sa hun, «husrom til overnatting har vi også.»
26. Da bøyde mannen seg til jorden og tilba Herren.
27. Han sa: «Velsignet er Herren, som er Gud for min herre Abraham! Han har aldri sluttet å vise godhet og trofasthet mot min herre. På veien har Herren ført meg til huset der min herres slektninger bor.»
28. Jenta sprang hjem og fortalte sin mors familie hva som hadde hendt.
29. Rebekka hadde en bror som het Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden.
30. Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte henne fortelle hva mannen hadde sagt, dro han ut til mannen, som ennå sto hos kamelene ved kilden.
31. Laban sa: «Kom, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset i stand og gjort plass for kamelene.»
32. Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Han fikk halm og fôr til dyrene, og vann så han og de som var med ham, kunne vaske føttene.