1. Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus.
2. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke. Ja, dere tåler det ennå ikke,
3. for det er jo fremdeles kjøtt og blod som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøttet og går fram på menneskers vis?
4. Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
5. Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.
6. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.
7. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.
8. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.
9. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
10. I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger.
11. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.
12. Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm,
13. skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er.
14. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn.
15. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.