10. Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening.
11. Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.
12. Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!
13. Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det.
14. For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det.
15. Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16. Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17. Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18. Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere.
19. Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.
20. Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.
21. Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg,sier Herren.