1. Arameerne og israelittene holdt seg nå i ro i tre år; det var ingen krig mellom dem.
2. Det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til kongen i Israel.
3. Da sa Israels konge til mennene sine: «Dere vet vel at Ramot i Gilead tilhører oss? Og så gjør vi ingenting for å ta byen tilbake fra arameerkongen!»
4. Og til Josjafat sa han: «Vil du gå med meg i krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5. Men siden sa Josjafat til Israels konge: «Søk først råd hos Herren!»
6. Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi byen i kongens hender.»
7. Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?»
8. Israels konge svarte: «Det finnes enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke snakke slik!»