20. De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Ben-Hadad slapp unna til hest sammen med noen ryttere.
21. Siden dro Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik påførte han arameerne et stort nederlag.
22. Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Gå og rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du skal gjøre. For ved årsskiftet vil arameerkongen dra opp mot deg igjen.»
23. Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Derfor vant de over oss. Men kjemper vi mot dem på sletten, vinner vi over dem.
24. Dette skal du gjøre: Avsett alle disse kongene og sett stattholdere i deres sted!
25. Du skal mønstre en hær som er like stor som den du mistet, med like mange hester og vogner. La oss så kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert slå dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.
26. Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerhæren. Han dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27. Israelittene ble også mønstret og fikk utstyr. De dro ut mot arameerne og leiret seg midt imot dem som to små geiteflokker, mens arameerhæren fylte hele landet.
28. Da trådte gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.»
29. I sju dager lå hærene midt imot hverandre. Den sjuende dagen begynte krigen. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.
30. De som var igjen, flyktet til byen Afek. Men bymuren falt ned over de 27 000 mann som var igjen.Ben-Hadad flyktet også. Han flyktet inn i byen og sprang fra rom til rom.
31. Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er forsonlige. La oss ta sekkestrie om hoftene og legge tau om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.»
32. Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, og da de kom til Israels konge, sa de: «Din tjener Ben-Hadad ber om at du må spare hans liv.» Ahab svarte: «Er han ennå i live? Han er min bror.»
33. Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Da sa Ahab: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.