1. Arameerkongen Ben-Hadad samlet hele hæren sin. Trettito konger fulgte ham med hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og gikk til angrep på byen.
2. Han sendte bud inn i byen til Ahab, kongen i Israel,
3. med denne meldingen: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og de vakreste av konene og barna dine er mine.»
4. Israels konge svarte: «Det skal være som du sier, herre konge. Jeg og alt jeg eier, er ditt.»
5. Sendebudene kom igjen og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg sølvet og gullet og konene og barna dine.
6. I morgen på denne tiden sender jeg folkene mine til deg. De skal ransake både slottet ditt og husene til dine menn. Alt som dine øyne gleder seg over, skal de ta med seg.»
7. Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere klart se at denne mannen bare har ondt i sinne. Da han sendte bud til meg etter konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, nektet jeg ham det ikke.»
8. Alle de eldste og hele folket sa da til ham: «Ikke hør på ham, ikke gi etter!»
9. Ahab sa til sendebudene fra Ben-Hadad: «Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, det skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene dro bort og bar svaret fram.
10. Enda en gang sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: «Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden dersom det blir nok støv igjen av Samaria til at folket som følger meg, kan få en håndfull hver.»
11. Israels konge svarte: «Si til ham at den som binder sverdet om seg, ikke må skryte slik den gjør som tar det av seg.»