13. Kongen ga dem nå et hardt svar. Han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham,
14. og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: «Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.»
15. Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.
16. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, ga de ham dette svaret:«Hvilken del har vi i David?Vi har ingen lodd i Isais sønn.Hjem til teltene, Israel!David, sørg nå for ditt eget hus!»Så dro israelittene hjem igjen.
17. Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda.
18. Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham til døde. Rehabeam klarte å redde seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.
19. Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
20. Da alle israelittene fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud på ham og hentet ham til folkeforsamlingen. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids hus.
21. Så snart Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere. De skulle kjempe mot Israels hus og vinne kongsmakten tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
22. Da kom Guds ord til gudsmannen Sjemaja:
23. «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket: