1. Til korlederen. Etter Jedutun.En Davids-salme.
2. Bare i håp til Gud ¬er min sjel stille,min frelse kommer fra ham.
3. Bare han er mitt fjell ¬og min frelse;han er min borg, ¬jeg skal ikke rokkes.
4. Hvor lenge vil dere, alle som en,gå løs på en mann ¬for å drepe ham,som når en stormer ¬mot en lutende veggeller en falleferdig mur?
5. Ja, de legger planer ¬om å styrte hamned fra hans høyde ¬– de elsker svik.De velsigner nok med munnen,men i sitt hjerte ¬forbanner de. Sela
6. Vær stille for Gud, min sjel!Fra ham kommer mitt håp.
7. Bare han er mitt fjell ¬og min frelse;han er min borg, ¬jeg skal ikke rokkes.
8. Min frelse og min ærehar sin grunn i Gud.Han er mitt faste fjell,jeg søker tilflukt hos ham.
9. Folk, stol alltid på Gud,øs ut for ham ¬det som fyller hjertet!Gud er vår tilflukt. Sela
10. Menneskene er som et pust,menneskebarna svikter;på vektskålen vipper de opp,de er alle lettere enn luft.