11. Din rettferd holdt jeg ikke ¬for meg selv,jeg talte om din troskap ¬og frelse.Din miskunn og sannhet ¬forkynte jegi den store forsamling.
12. Herre, du vil ikketa din barmhjertighet fra meg.Din miskunn og din sannhetskal stadig verne meg.
13. For jeg er omgitt ¬av talløse trengsler,mine misgjerninger ¬tar meg igjen,– jeg kan ikke lenger ¬løfte blikket;de er flere enn hårene ¬på mitt hode.Motet har sviktet meg.
14. Vis meg velvilje, Herre, ¬og fri meg ut!Skynd deg å hjelpe meg, Herre!
15. La alle som står meg etter livet,bli til spott og spe!La dem som ønsker ¬å ødelegge meg,trekke seg tilbake med vanære!
16. De som håner meg ¬og roper «ha-ha»,skal stivne av skrekk og skam.
17. Men la alle som søker deg,fryde og glede seg i deg!La dem som elsker din frelse,alltid si: «Stor er Herren!»
18. Jeg er hjelpeløs og fattig,men Herren har omsorg ¬for meg.Du er min hjelper ¬og redningsmann;dryg ikke lenger, min Gud!