5. «Lær meg, Herre, ¬å kjenne min utgang,mine tilmålte dager, ¬hvor få de er,så jeg kan skjønne ¬hvor forgjengelig jeg er.»
6. Se, dagene du har gitt meg, ¬er få,min levetid er ingenting ¬i dine øyne.Ja, alle mennesker ¬er som et pust, Sela
7. som en skygge går de sin vei.De strever og stønner ¬til ingen nytte,de samler, men vet ikke ¬hvem som får det.
8. Og nå, hva skal jeg vente på, ¬Herre?Mitt håp står bare til deg.
9. Så fri meg fra alle mine synder!Gjør meg ikke til spott ¬for dårer!
10. Jeg tier ¬og åpner ikke min munn,for det er du ¬som har laget det slik.