16. Havbunnens renner kom ¬til syne,jordens grunnvoller viste segda du truet, Herre,ja, pustet og fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av ¬det dype vann.
18. Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
19. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.
20. Han førte meg ut i åpent landog fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.