3. og førte sammen fra andre land,fra øst og vest, fra nord og sør.
4. Noen fór vill ¬i ørken og på steppe;de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5. De var sultne og tørsteog hadde ikke kraft i sin sjel.
6. Da ropte de i sin nød til Herren,og han berget dem ut ¬av trengslene.
7. Han førte dem på den rette vei,så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
9. at han slokker ¬deres brennende tørstog metter de sultne ¬med det som godt er.
10. Noen satt i stummende mørke,hjelpeløse, lenket i jern,
11. fordi de hadde stått ¬Guds ord imotog foraktet Den Høyestes råd.
12. Deres hjerter var tynget ¬av møye;de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.
13. Da ropte de i sin nød til Herren,og han frelste dem ut ¬av trengslene.
14. Han førte dem ut ¬av stummende mørkeog slet deres lenker i stykker.
15. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
16. at han sprenger bronseporterog slår bommer av jern ¬i stykker.
17. Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd,de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18. All slags mat fikk de avsky for,de kom like til dødens porter.
19. Da ropte de i sin nød til Herren,og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20. Han sendte sitt ord ¬og leget demog fridde dem fra graven.
21. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.