4. Vindene gjør du til sendebud,ild og luer til dine tjenere.
5. Du grunnla jorden ¬på dens søyler,aldri i evighet skal den rokkes.
6. Havdypet dekket den ¬som en kappe,vannet stod over fjellene.
7. Men det flyktet for din trussel,måtte rømme for din tordenrøst.
8. Det steg over fjell ¬og sank ned i dalertil stedet du hadde fastsatt ¬for det.
9. Du satte en grense ¬det ikke går over,det skal ikke dekke jorden mer.
10. Du lar kilder velle fram ¬i dalene,og bekker renner ¬mellom fjellene.
11. De gir vann til alle villdyr ¬i marken,der slokker villeslene sin tørst.
12. Der har himmelens fugler rede,de synger mellom grenene.
13. Du vanner fjellene ¬fra din høysal,og jorden fylles ¬med grøden du gir.
14. Du lar gresset gro for dyreneog for menneskene vekster ¬som de kan dyrke.Slik lar du brødet ¬komme fra jorden
15. og vinen ¬som gjør menneskene glade.Du lar ansiktene skinne av olje,og gir brød ¬som styrker mennesket.
16. Herrens trær ¬får slokke sin tørst,Libanons sedrer, ¬som han har plantet.
17. I dem bygger fuglene rede,i sypressen har storken sitt hus.