13. Du vanner fjellene ¬fra din høysal,og jorden fylles ¬med grøden du gir.
14. Du lar gresset gro for dyreneog for menneskene vekster ¬som de kan dyrke.Slik lar du brødet ¬komme fra jorden
15. og vinen ¬som gjør menneskene glade.Du lar ansiktene skinne av olje,og gir brød ¬som styrker mennesket.
16. Herrens trær ¬får slokke sin tørst,Libanons sedrer, ¬som han har plantet.
17. I dem bygger fuglene rede,i sypressen har storken sitt hus.
18. De høyeste fjell ¬er steinbukkens hjem,i bergskortene ¬finner grevlingen ly.
19. Du skapte månen ¬til å fastsette tider,og solen, som vet ¬når den skal gå ned.
20. Du sender mørket, ¬og natten kommer;da kryr de fram, ¬alle dyr i skogen.
21. Unge løver brøler etter bytteog krever at Gud ¬skal gi dem føde.
22. Så renner solen, ¬de lister seg vekkog legger seg rolig i sine huler.
23. Da går mennesket ¬til sin gjerningfor å gjøre sitt arbeid ¬til det blir kveld.
24. Herre, hvor mange ¬dine gjerninger er!Og alle har du gjort ¬med visdom;jorden er full ¬av det du har skapt.
25. Der er havet, så stort og vidt,med et mylder ¬som ingen kan telle,både av små og store dyr.
26. Der går skipene, ¬der er Leviatan,som du har skapt ¬til å leke seg i havet.
27. Alle sammen venter på deg,at du skal gi dem mat i rette tid.
28. Du strør ut, og de kan sanke;du åpner håndenog metter dem med gode gaver.
29. Skjuler du ditt ansikt, ¬gripes de av redsel;tar du livsånden fra dem, dør deog blir til jord igjen.