10. For før den tid hadde verken folk eller fe noe utbytte av sitt strev. Verken de som gikk ut eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre.
11. Men mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
12. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie.
13. Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot!
14. For så sier Herren, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Herren, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett,
15. har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!
16. Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, ¬enhver med sin neste!På tinget skal dere ¬felle dommersom hviler på sannhet ¬og skaper fred.
17. Tenk ikke ut ondt ¬mot hverandre,og elsk ikke falsk ed!For alt slikt hater jeg,lyder ordet fra Herren.
18. Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, til meg, og det lød:
19. Så sier Herren, Allhærs Gud: Fastedagene i den fjerde og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Juda-ætten og til herlige høytidsdager. Men elsk sannhet og fred!