6. Da brøt hun opp fra Moab med svigerdøtrene sine og drog hjem igjen. For mens hun var i Moab, hadde hun hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt det brød.
7. Hun drog bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og de to svigerdøtrene fulgte henne.Da de var kommet et stykke på veien hjem til Juda,
8. sa No’omi til sine to svigerdøtre: «Snu nå og dra hjem igjen, hver til sin mors hus! Måtte Herren være trofast mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg!
9. Måtte Herren la dere begge få mann og hjem!» Så kysset hun dem. Da brast de i gråt
10. og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
11. Men No’omi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere være med meg? Har jeg kanskje ennå sønner i vente som dere kunne få til menn?
12. Snu og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner,
13. skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Jeg har inderlig vondt av dere, nå da Herrens hånd har rammet meg så hardt.»
14. Da begynte de å gråte igjen, og Orpa kysset sin svigermor til avskjed. Men Rut ville ikke skilles fra henne.
15. Da sa No’omi: «Du ser din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Snu du også, og følg henne!»
16. Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!»