16. Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.
17. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.
18. Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår.
19. Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20. For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp,