8. Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død.
9. Jeg levde en gang uten lov. Da budet kom, fikk synden liv,
10. men jeg døde. Slik viste det seg at det som skulle gi liv, førte til død for meg.
11. For synden benyttet seg av budet og bedrog og drepte meg med det.
12. Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt.
13. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som gjorde det. Den brukte det gode til å føre meg i døden, og slik skulle det bli klart hvordan synden virkelig er. Gjennom budet skulle synden bli over all måte syndig.
14. Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er et avmektig menneske, solgt til synden.
15. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.
16. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg loven rett i at den er god.
17. Så er det i virkeligheten ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18. For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.