17. Så er det i virkeligheten ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18. For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21. Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.
22. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov,
23. men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene.
24. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25. Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.