1. Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv,
2. og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.
3. Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?
4. Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5. Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6. Han skal lønne enhver etter det han har gjort:
7. De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv.
8. Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente.
9. Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
10. Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
11. For Gud gjør ikke forskjell på folk.
12. Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven.
13. For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.
14. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.