8. Det er den klokes visdomat han kjenner sin vei,og det er dårenes dumhetat de narrer seg selv.
9. Dårene spotter skyldofferet,men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10. Hjertet kjenner sin egen kvide,og ingen annen er med det ¬i gleden.
11. De ugudeliges hus blir lagt øde,men det gror ¬i de rettsindiges telt.
12. Om mannen mener ¬at veien er rett,kan den likevel ende i døden.
13. Selv når en ler, kan hjertet lide,og gleden ender ofte med sorg.
14. Den frafalne får igjen ¬for sin ferd,og en god mann holder seg ¬borte fra ham.
15. En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt,den kloke gir akt på sine skritt.
16. Den vise frykter og skyr ¬det onde,dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17. Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting,den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt.
18. Dumhet blir troskyldige til del,men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.
19. De onde må bøye seg ¬for de gode,de ugudelige stårved de rettferdiges dører.
20. Selv av venner ¬blir den fattige hatet,men mange er de ¬som elsker den rike.
21. Synd gjør den som forakter ¬sin neste,sæl er den som har medynk ¬med de arme.
22. De som tenker ut ondt, ¬farer vill,de som har godt i sinne,møter miskunn og troskap.
23. Alt strev fører vinning med seg,men tomt snakk gir bare tap.
24. De vise blir kronet med rikdom,dårenes dumhet er og blir ¬dumhet.
25. Et troverdig vitne berger liv,men den som farer med løgn, ¬er en sviker.
26. Den som frykter Herren, ¬har et sikkert vern,det er en tilflukt for hans barn.