4. Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
5. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja:Stå opp, pris Herren deres Gud,han som er fra evighet ¬til evighet!Ja, lovet være ditt herlige navn,som er opphøyet ¬over all lovprisning.
6. Du alene er Herren.Du har skapt himmelen,den høye himmel ¬og hele dens hær,jorden og alt som er på den,havet og alt som er i det.Du holder liv i alle ting,og himmelhæren tilber deg.
7. Det var du, Herre Gud,som valgte ut Abram,førte ham fra Ur i Kaldeaog gav ham navnet Abraham.
8. Du så at han var trofast ¬mot deg.Derfor sluttet du pakt med hamog lovte at du ville gi hans ættdet landet ¬som tilhørte kanaaneerne,hetittene, amorittene, ¬perisittene,jebusittene og girgasjittene.Og du holdt ditt løfte, ¬for du er rettferdig.
9. Du så våre fedres nød i Egypt,du hørte deres rop ved Sivsjøen.
10. Du gjorde tegn og under ¬med farao,med hans menn og hele folket ¬i landet.For du visste hvor hardede hadde vært mot våre fedre.Da vant du deg et navn,som du har den dag i dag.
11. Du kløvde sjøen foran dem,så de gikk igjennom ¬på tørre bunnen.Men de som forfulgte dem, ¬kastet du i dypet;de sank som stein ¬i det veldige vann.
12. Du ledet dem ¬i en skystøtte om dagen,om natten ¬lot du en ildstøtte lysepå veien der de skulle gå.
13. Du steg ned på Sinai-fjelletog talte med dem fra himmelen.Du gav dem rette ordningerog pålitelige lover,gode forskrifter og bud.
14. Du kunngjorde for dem ¬din hellige sabbat,og gjennom din tjener Mosesgav du dem bud og forskrifter ¬og lover.
15. Du gav dem brød fra himmelen ¬når de sultet,og lot vann strømme fram ¬fra berget når de tørstet.Du bød dem dra inn og ta i eiedet landet ¬som du med løftet håndhadde lovt at du ville gi dem.
16. Men våre fedre var et stolt ¬og stridlynt folk,de hørte ikke på dine bud.
17. De nektet å lyde ¬og kom ikke i hude underne ¬du hadde gjort for dem.Stridlynte var de ¬og satte seg foreå vende tilbake ¬til trelldommen i Egypt.Men du er en Gud som tilgir,du er nådig og barmhjertig,langmodig og rik på miskunn;og du forlot dem ikke.
18. De støpte seg til og med en kalvog sa: «Dette er din gud,han som førte deg opp ¬fra Egypt.»Og de spottet deg grovt.
19. Men du var like barmhjertigog forlot dem ikke i ørkenen.Skystøtten vek ikke fra dem ¬om dagen,men ledet dem på veien;og ildstøtten vek ikke fra dem ¬om natten,men lyste opp veien ¬der de skulle gå.
20. Du rettledet dem ¬med din gode Ånd,du gav dem manna til matog lot dem få vann ¬når de var tørste.
21. Du sørget for dem i førti år,i ørkenen savnet de ingen ting.Klærne deres ble ikke utslitt,og føttene hovnet ikke opp.
22. Du gav dem folk og kongeriker,som du lot dem få ¬til grenseland.De inntok landet til Sihon,han som regjerte i Hesjbon,og landet til Og, ¬som var konge i Basan.