22. Du gav dem folk og kongeriker,som du lot dem få ¬til grenseland.De inntok landet til Sihon,han som regjerte i Hesjbon,og landet til Og, ¬som var konge i Basan.
23. Du gav dem så mange ¬etterkommeresom det er stjerner ¬på himmelen.Du førte dem inn i det landetsom du hadde lovt deres fedreat de skulle komme og ta i eie.
24. Så kom deres ætlinger ¬og inntok landet.Kanaaneerne som bodde der,tvang du i kne for dem.Kongene og folkene der i landetgav du i deres vold,så de kunne gjøre med dem ¬som de ville.
25. De erobret festningsbyer ¬og fruktbar jordog tok hus ¬som var fulle av gode ting,uthogne brønner og vingårder,oliventrær og frukttrær ¬i mengde.De spiste og ble gode og mette,levde høyt på dine rike gaver.
26. Men så ble de trassigeog satte seg opp mot deg;de vendte ryggen til din lov.De drepte dine profeter, ¬som advarte demfor å føre dem tilbake til deg.Og de spottet deg grovt.
27. Da overgav du dem til fiendersom var harde mot dem.Men de ropte til deg ¬i sin nød og trengsel,og du hørte dem fra himmelen.I din store barmhjertighetsendte du dem redningsmenn,som frelste dem ¬fra deres fiender.
28. Men så snart de hadde fått ro,fortsatte de å gjøredet som var ondt i dine øyne.Du overgav dem til fiender,som hersket over dem.Men når de så atter ropte ¬til deg,hørte du det fra himmelenog berget dem gang på gangi din store barmhjertighet.
29. Du advarte folket;for du ville føre demtilbake til din lov.Men de var hovmodigeog hørte ikke på dine bud.De syndet mot dine lover,som gir menneskene liv ¬når de følger dem.De vendte ryggen til i trass;stridlynte var de ¬og ville ikke høre.
30. Du bar over med dem ¬i mange år;du advarte dem ved din Åndgjennom dine profeter.Men da de ikke ville høre,overgav du dem ¬til fremmede folk.
31. Men i din store barmhjertighetgjorde du ikke ende på dem,og du forlot dem ikke.For du er en nådig ¬og barmhjertig Gud.
32. Og nå, vår Gud, du store Gud,mektig og fryktinngytende,du som holder din pakt ¬og bevarer din miskunn,regn det ikke for noe smått,alt det vonde ¬som har rammet ossfra assyrerkongenes tid til i dag,rammet våre konger ¬og stormenn,våre prester og profeter,våre fedre og hele folket.
33. Du var rettferdigi alt det som hendte oss;for du var trofastselv om vi levde ugudelig.
34. Våre konger og stormenn,våre prester og våre fedrelevde ikke etter din lov;de aktet ikke på dine budog de advarslene du gav dem.
35. Enda de fikk bo i sitt eget rikeog hadde alt det gode ¬du gav dem,i det vidstrakte, fruktbare landetsom du hadde overlatt til dem,så tjente de deg ikkeog vendte ikke om ¬fra sin onde ferd.
36. Derfor er vi treller i dag,vi er treller i landet du gav ¬våre fedrefor at de skulle nyte dets frukterog alt det gode som finnes der.
37. Den rike avlingen i landetgår nå til de kongenesom du har satt over osspå grunn av våre synder.De hersker helt som de vil,over oss og buskapen vår.Vi er i stor nød.