2. De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle fremmede. De stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3. En fjerdepart av dagen stod de hver på sin plass og hørte på dem som leste opp av boken med Herren deres Guds lov. Og en annen fjerdepart av dagen bekjente de sine synder og tilbad Herren sin Gud.
4. Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes forhøyning og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
5. Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petakja:Stå opp, pris Herren deres Gud,han som er fra evighet ¬til evighet!Ja, lovet være ditt herlige navn,som er opphøyet ¬over all lovprisning.
6. Du alene er Herren.Du har skapt himmelen,den høye himmel ¬og hele dens hær,jorden og alt som er på den,havet og alt som er i det.Du holder liv i alle ting,og himmelhæren tilber deg.
7. Det var du, Herre Gud,som valgte ut Abram,førte ham fra Ur i Kaldeaog gav ham navnet Abraham.
8. Du så at han var trofast ¬mot deg.Derfor sluttet du pakt med hamog lovte at du ville gi hans ættdet landet ¬som tilhørte kanaaneerne,hetittene, amorittene, ¬perisittene,jebusittene og girgasjittene.Og du holdt ditt løfte, ¬for du er rettferdig.
9. Du så våre fedres nød i Egypt,du hørte deres rop ved Sivsjøen.
10. Du gjorde tegn og under ¬med farao,med hans menn og hele folket ¬i landet.For du visste hvor hardede hadde vært mot våre fedre.Da vant du deg et navn,som du har den dag i dag.
11. Du kløvde sjøen foran dem,så de gikk igjennom ¬på tørre bunnen.Men de som forfulgte dem, ¬kastet du i dypet;de sank som stein ¬i det veldige vann.
12. Du ledet dem ¬i en skystøtte om dagen,om natten ¬lot du en ildstøtte lysepå veien der de skulle gå.
13. Du steg ned på Sinai-fjelletog talte med dem fra himmelen.Du gav dem rette ordningerog pålitelige lover,gode forskrifter og bud.
14. Du kunngjorde for dem ¬din hellige sabbat,og gjennom din tjener Mosesgav du dem bud og forskrifter ¬og lover.
15. Du gav dem brød fra himmelen ¬når de sultet,og lot vann strømme fram ¬fra berget når de tørstet.Du bød dem dra inn og ta i eiedet landet ¬som du med løftet håndhadde lovt at du ville gi dem.
16. Men våre fedre var et stolt ¬og stridlynt folk,de hørte ikke på dine bud.
17. De nektet å lyde ¬og kom ikke i hude underne ¬du hadde gjort for dem.Stridlynte var de ¬og satte seg foreå vende tilbake ¬til trelldommen i Egypt.Men du er en Gud som tilgir,du er nådig og barmhjertig,langmodig og rik på miskunn;og du forlot dem ikke.