1. Da nå muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene satt til sin tjeneste.
2. Styret i Jerusalem overlot jeg til min bror Hanani og borghøvdingen Hananja; for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
3. Jeg sa til dem: «Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen; og før solen går ned, skal dørene lukkes og låses. Dere skal sette noen av innbyggerne i Jerusalem til å holde vakt, noen på de forskjellige postene og andre utenfor sine egne hus.»
4. Byen var nå stor i utstrekning, men hadde få innbyggere, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.
5. Da gav Gud meg den tanken at jeg skulle samle stormennene og forstanderne og hele folket, så de kunne føres inn i ættelister. Jeg fant boken med listene over dem som først var kommet tilbake, og der stod det skrevet:
6. Dette er de menn fra distriktet Judea som kom hjem fra fangenskapet i fremmed land. Babylonerkongen Nebukadnesar førte dem dit, men nå er de vendt tilbake til Jerusalem og Judea, hver til sin by.
7. De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Ra’amja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana.Dette er tallet på Israels menn:
8. Av Parosj-ætten 2172,
9. av Sjefatja-ætten 372,
10. av Arak-ætten 652,