3. Da de nå hørte det som stod i loven, skilte de alle de fremmede ut fra Israel.
4. En tid før dette hendte, hadde presten Eljasjib fått tilsyn med lagerrommene i Guds hus. Han var i slekt med Tobia
5. og gjorde i stand et stort rom til ham, der de før hadde lagret grødeofferet, røkelsen og karene og tienden av korn, most og olje, det som levittene, sangerne og portvaktene skulle ha etter loven, og gavene til prestene.
6. Jeg var ikke i Jerusalem mens alt dette gikk for seg. For i det trettiandre året Artaxerxes var konge i Babylonia, kom jeg tilbake til ham. Men da det var gått en tid, bad jeg kongen om lov til å dra til Jerusalem igjen.
7. Da jeg kom dit, skjønte jeg hvor dårlig Eljasjib hadde båret seg at da han gjorde i stand et lagerrom til Tobia i forgårdene til Guds hus.
8. Jeg syntes ille om dette og kastet alle Tobias eiendeler ut av rommet.
9. Så gav jeg ordre om at de skulle rense rommene, og jeg sørget for at tempelkarene, grødeofferet og røkelsen kom på plass igjen.
10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde flyttet ut, hver til sin gård, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.
11. Da irettesatte jeg forstanderne og spurte hvorfor Guds hus var blitt vanskjøttet. Så kalte jeg levittene tilbake og satte dem inn igjen i sine stillinger.
12. Siden kom alle i Judea til lagerrommene med tiende av korn, most og olje.
13. Jeg satte presten Sjelemja, den skriftlærde Sadok og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene og gav dem Hanan, sønn av Sakkur, Mattanjas sønn, til medhjelper. Disse gjaldt nemlig for å være pålitelige. Nå skulle de sørge for at deres brødre fikk sin del.
14. Min Gud, kom meg i hu for dette! Glem ikke alt det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.