14. Min Gud, kom meg i hu for dette! Glem ikke alt det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.
15. På samme tid så jeg at folk i Judea tråkket vinpressene på sabbaten. Jeg så også at mange samlet korn og lesset det på esler, og like ens vin, druer, fiken og andre varer, og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte disse matvarene.
16. Også noen menn fra Tyrus som holdt til i Jerusalem, kom dit med fisk og alle slags varer og solgte dem til jødene på sabbaten.
17. Da irettesatte jeg stormennene i Judea og sa til dem: «Hvordan kan dere bære dere så ille at og vanhellige sabbaten?
18. Var det ikke fordi fedrene deres gjorde slikt, at vår Gud førte all denne ulykken over oss og denne byen? Og nå øker dere Guds vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.»
19. Så gav jeg ordre om at portene i Jerusalem skulle stenges så snart det tok til å mørkne i portrommene kvelden før sabbaten, og at de ikke skulle åpnes før sabbaten var over. Jeg satte noen av mine menn til å holde vakt ved portene. De skulle passe på at ingen varer kom inn på sabbatsdagen.
20. Da hendte det både en og to ganger at kjøpmenn og folk som handlet med alle slags varer, gav seg til utenfor Jerusalem om natten.
21. Jeg advarte dem og sa til dem: «Hva skal det bety at dere gir dere til utenfor muren om natten? Gjør dere det en gang til, legger jeg hånd på dere.» Etter den tid kom de ikke mer dit på sabbaten.
22. Siden bad jeg levittene rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Min Gud, kom meg i hu også for dette, og forbarm deg over meg i din store miskunn!
23. På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.
24. Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk.
25. Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til disse folks sønner og ikke ta deres døtre til koner for sine sønner eller for seg selv.
26. Jeg sa: «Var det ikke på grunn av sine fremmede koner at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslag fantes det ingen konge som han. Han var elsket av sin Gud, og det var Gud som satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene lokket ham til å synde.