1. Samme dagen ble det lest opp av Moseboken for folket. Og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang måtte få være med i Guds menighet.
2. For disse folkene møtte ikke israelittene med brød og vann. De leide Bileam til å forbanne dem; men vår Gud vendte forbannelsen om til velsignelse.
3. Da de nå hørte det som stod i loven, skilte de alle de fremmede ut fra Israel.
4. En tid før dette hendte, hadde presten Eljasjib fått tilsyn med lagerrommene i Guds hus. Han var i slekt med Tobia
5. og gjorde i stand et stort rom til ham, der de før hadde lagret grødeofferet, røkelsen og karene og tienden av korn, most og olje, det som levittene, sangerne og portvaktene skulle ha etter loven, og gavene til prestene.
6. Jeg var ikke i Jerusalem mens alt dette gikk for seg. For i det trettiandre året Artaxerxes var konge i Babylonia, kom jeg tilbake til ham. Men da det var gått en tid, bad jeg kongen om lov til å dra til Jerusalem igjen.
7. Da jeg kom dit, skjønte jeg hvor dårlig Eljasjib hadde båret seg at da han gjorde i stand et lagerrom til Tobia i forgårdene til Guds hus.
8. Jeg syntes ille om dette og kastet alle Tobias eiendeler ut av rommet.
9. Så gav jeg ordre om at de skulle rense rommene, og jeg sørget for at tempelkarene, grødeofferet og røkelsen kom på plass igjen.
10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde flyttet ut, hver til sin gård, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.
11. Da irettesatte jeg forstanderne og spurte hvorfor Guds hus var blitt vanskjøttet. Så kalte jeg levittene tilbake og satte dem inn igjen i sine stillinger.
12. Siden kom alle i Judea til lagerrommene med tiende av korn, most og olje.