5. Alle folkene vandrer,hvert i sin guds navn;men vi skal for evig ¬og alltid vandrei Herren vår Guds navn.
6. Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,vil jeg samle inn de haltende,kalle sammen de fordrevneog dem jeg har fart ille med.
7. De haltende gjør jeg til en rest,de bortdrevne til et mektig folk,og Herren skal være konge ¬over dempå Sion fra nå og til evig tid.
8. Du Sions gjetertårn ¬og vakthaug,til deg skal det en gang komme,det herrevelde du hadde før,kongemakten i Jerusalem.
9. Men nå, ¬hvorfor skriker du så sårt?Er det ingen konge hos deg?Er han som rår over deg, ¬blitt bortesiden du vrir deg ¬som i fødselsveer?
10. Skrik og vri deg, Sions datter,som en fødende kvinne,for nå må du dra bort fra byenog bo i ville marken.Du skal komme til Babel, ¬men der blir du berget.Der vil Herren løse deg utfra dine fienders hånd.
11. Nå har mange folkeslag ¬samlet seg mot deg.De sier: «Sion er vanæret,vi ser på henne ¬med skadefryd.»
12. Men de kjenner ikke ¬Herrens tankerog forstår ikke hans plan:å samle dem som korn ¬på treskevollen.
13. Stå opp og tresk, ¬du Sions datter,for jeg vil gi deg horn av jern,og du skal få klover av kobber.Du skal knuse mange folkog vie deres bytte til Herren,deres gods ¬til hele jordens herre.
14. Nå risp deg opp, ¬du kringsatte datter!De har kastet opp en voll ¬imot oss.Med en stav slår de ¬Israels hersker på kinnet.