5. «Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»
6. Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7. kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords.
8. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.
9. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.»
10. Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12. Da hun helte denne salven ut over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd.
13. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
14. Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk da til overprestene
15. og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.
16. Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham.
17. På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»