41. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
42. Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.»
43. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44. Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før.
45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
46. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
47. Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste.
48. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»
49. Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.
50. Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.
51. En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av.
52. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd.
53. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54. Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»