37. Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru.
38. Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»
39. Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40. Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time.
41. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
42. Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.»
43. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44. Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før.
45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
46. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
47. Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste.
48. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»
49. Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.
50. Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.