17. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
18. Men Jesus merket deres ondskap og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve?
19. Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar,
20. og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?»
21. «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»
22. De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.
23. Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål.
24. «Mester,» sa de, «Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.
25. Nå var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs, og etterlot sin kone til den nest eldste broren.
26. Det samme hendte med ham, og med den tredje, ja, med alle sju.
27. Sist av dem alle døde kvinnen.
28. Når de så oppstår, hvem av de sju skal da ha henne som hustru? Alle har jo vært gift med henne.»
29. Men Jesus svarte: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.
30. For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.
31. Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse:
32. Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»
33. Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.