21. Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.
22. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.»
23. Han gikk så inn på tempelplassen, og mens han lærte folket, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg en slik fullmakt?»
24. Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
25. Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Dette drøftet de med hverandre: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
26. Men å si: Fra mennesker, det våger vi ikke på grunn av folket, siden alle ser på Johannes som en profet.»
27. Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
28. «Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.
29. Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk.
30. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
31. Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første», sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere.
32. For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.»
33. «Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.
34. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til forpakterne for å få avlingen sin.
35. Men de grep tjenerne og slo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.
36. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.
37. Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.