23. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.»
24. Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.»
25. Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26. Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27. «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.»
28. Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.
29. Jesus drog videre og kom til Galilea-sjøen, hvor han gikk opp i fjellet. Der satte han seg,
30. og store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem,
31. og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn. Og de lovpriste Israels Gud.
32. Jesus kalte så disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli helt utmattet på veien.»
33. Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?»
34. Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.»
35. Da bad han folket sette seg ned på bakken.
36. Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket.
37. Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver.
38. De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39. Så lot han folket dra hjem, steg selv i båten og kom over til traktene ved Magadan.