25. Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»
26. Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død.
27. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
28. Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
29. Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.»
30. De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
31. for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.»
32. Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham.
33. De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om på veien?»
34. Men de tidde, for de hadde snakket om hvem som var den største.
35. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle.»
36. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem:
37. «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»
38. Johannes sa til ham: «Mester, vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.»
39. Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.
40. Den som ikke er mot oss, er med oss.
41. Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, det sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn.
42. Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.