24. I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
25. Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»
26. Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død.
27. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
28. Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
29. Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.»
30. De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
31. for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.»
32. Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham.
33. De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om på veien?»
34. Men de tidde, for de hadde snakket om hvem som var den største.
35. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle.»
36. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: