23. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
24. Han brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det; men det kunne ikke holdes skjult.
25. En kvinne der på stedet hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for hans føtter.
26. Denne kvinnen var ikke jøde, hun var fra landet der, Fønikia i Syria. Hun bad ham drive den onde ånd ut av datteren.
27. Jesus sa til henne: «La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
28. Kvinnen svarte: «Det er sant, Herre, men hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.»
29. Da sa han til henne: «Siden du sa dette, kan du gå hjem; den onde ånd er fart ut av din datter.»
30. Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen; den urene ånd var fart ut.
31. Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien gjennom Sidon og Dekapolis-landet og kom til Galilea-sjøen.
32. Her førte de til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de bad ham legge hendene på ham.
33. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans,
34. løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!»
35. Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent.
36. Jesus påla dem at de ikke skulle fortelle det til noen; men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent.
37. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»