39. Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset.
40. Og de slo seg ned i flokker – noen på hundre og noen på femti.
41. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen, brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik at alle fikk.
42. Og alle spiste og ble mette.
43. Etterpå samlet de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle kurver.
44. Det var fem tusen mann som hadde spist.
45. Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
46. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.
47. Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land.
48. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem,
49. men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt,
50. for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»
51. Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring,
52. for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de.