10. Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre.
11. Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
12. Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.
13. De drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og gjorde dem friske.
14. Kong Herodes fikk høre om Jesus, for hans navn var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er stått opp fra de døde; det er derfor han har disse kreftene som virker i ham.»
15. Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, likesom en av de gamle profeter.»
16. Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, som jeg lot halshogge, er stått opp igjen.»
17. For Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med,
18. og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.»
19. Derfor hadde Herodias lagt Johannes for hat og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.
20. For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likte likevel å høre ham.
21. Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes en fest for sine fremste menn og for offiserene og de ledende menn i Galilea.
22. Datteren til Herodias kom da inn og danset. Herodes og gjestene likte dette så godt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
23. Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, så skal jeg gi deg det, om det så er halvdelen av mitt rike.»
24. Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.»
25. Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»
26. Da ble kongen meget bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne.