37. Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38. Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39. Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
40. Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41. Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»