32. De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»
33. Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,
34. og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
35. Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37. Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?
38. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
39. Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord.
40. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41. Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
42. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
43. I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.