5. Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6. Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.
7. Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
8. Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9. Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.
10. Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:Den steinen ¬bygningsmennene vraket,er blitt hjørnestein.
11. Dette er Herrens eget verk,underfullt er det i våre øyne.»
12. Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.
13. Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord.
14. De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?»
15. Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!»
16. De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.
17. Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham.