2. Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen.
3. Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4. Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham.
5. Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6. Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.
7. Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.