18. Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.
19. Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.
20. Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.
21. Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»
22. Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
23. Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik.
24. Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.
25. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.
26. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.»
27. De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
28. og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»
29. Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
30. Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»
31. Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
32. Eller skal vi si: Fra mennesker?» – Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet.
33. Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»