4. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.»
5. Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.
6. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne.
7. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor,
8. og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.
9. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
10. Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette.
11. Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første.
12. Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»
13. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort.
14. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
15. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
16. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
17. Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?»
18. Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud.
19. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.»
20. Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»