13. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort.
14. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
15. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
16. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
17. Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?»
18. Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud.
19. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.»
20. Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
21. Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22. Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23. Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.»
24. Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.
25. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26. Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
27. Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»
28. Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»