21. Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»
22. En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut,
23. og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelvind kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare.
24. De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille.
25. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham.»
26. Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
27. Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene.
28. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!»
29. For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd.
30. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» «Legion,» svarte han, for det var mange onde ånder som var fart inn i ham.
31. Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ned i avgrunnen.
32. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til.
33. Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34. Men da gjeterne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og grendene omkring.
35. Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet.
36. Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen.