32. Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet,
34. og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.»
35. Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37. De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd.
38. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere?
39. Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.»
40. Dermed viste han dem sine hender og føtter.
41. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: «Har dere noe å spise?»
42. De gav ham et stykke stekt fisk,
43. og han tok det og spiste mens de så på.
44. Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»
45. Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
46. og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,
47. og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.
48. Dere er vitner om dette.
49. Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
50. Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
51. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede.